Tag Archive for: Kongsberg kommune

Tiden i koma er som et svart hull i hukommelsen min

/i

Vera Henden skulle sykle hjem fra ei venninne i Bevergrenda da ulykken inntraff. –Da jeg våknet opp syv uker senere var det som et svart hull i hukommelsen min

Husker ikke ulykken

Vera hadde akkurat fått en splitter ny elektrisk trehjulssykkel som hun skulle bruke til å farte rundt på i Kongsberg, både til venninner og til andre nødvendige ærend.

–Det var en flott sykkel. Den var veldig grei og overraskende enkel å sykle på. Etter et besøk hos ei venninne i Østbygrenda kantret jeg stygt på en asfaltkant og havnet ned en skråning. Ironisk nok hadde venninnen min tilbudt å kjøre meg hjem i bil.

–Av selve ulykken husker jeg ingen verdens ting. Det var full pakke med luftambulanse inn til Ullevål sykehus, men det husker jeg ikke noe av. Nesten to måneder senere våknet jeg opp på Kongsberg sykehus, forteller Vera.

Forslått og i koma. Foto: privat

–Av selve ulykken husker jeg ingen verdens ting. Syv uker senere våknet jeg opp på sykehuset.

Vera Henden

Svevde mellom liv og død

Vera hadde blødninger på hjernen og det ble besluttet å legge henne i kunstig koma. Dette ble en tøff tid for de pårørende.

–Døtrene min fikk beskjed om at jeg mest sannsynligvis kom til å dø. Og hvis jeg overlevde kom jeg i hvert fall til å bli sterkt pleietrengende. Døtrene mine sa da: «Disse legene kjenner ikke mammaen vår! Hun kommer til å klare seg», gjenforteller Henden.

Det ble tydelig at Vera kom til å klare seg. Hun ble derfor overført til Kongsberg sykehus der hun skulle få nødvendig hjelp til å komme seg på fote igjen.

–Jeg husker særlig godt den ene sykepleieren på Kongsberg sykehus. Der var det et fantastisk menneske som het Hege. Hun hjalp meg med de første skrittene og enkle ting som det å svelge eplejuice. At man skal få så mye skryt for selv de mest banale ting er veldig rart, særlig når man har klart seg selv hele livet. Hege har ei stor stjerne hos meg, det er helt sikkert.

På bedringens vei: Vera sammen med sin datter. Foto: Privat

Les Vera sin historie i Laagendalsposten: Få trodde hun ville overleve (ABO)

En ulykke kommer sjelden alene

Siden Vera ikke lenger kan kjøre bil er hun nå avhengig av offentlig transport for å komme seg rundt. Fra hjelpemiddeltjenesten har hun også tilgang på en rekke hjelpemidler til bruk i hjemmet. Blant annet en elektrisk rullestol.

–Nylig skulle jeg ned til sommerstedet mitt på Nøtterøy utenfor Tønsberg, så var jeg så uheldig å havne i enda en ulykke. Dette er jo nesten en historie for seg selv, humrer Vera mens hun forteller videre.
I det jeg skulle kjøre ut av toget med den elektriske rullestolen min så hektet den seg fast og jeg falt rett i bakken på perrongen.

–Da ble jeg innlagt på sykehus igjen. Denne gangen forslått og med hjernerystelse. Heldigvis brakk jeg ikke noe, forklarer Vera.

Hjemmesykepleieren kommer daglig

Vel hjemme i leilighetene i Sølvparken får 74-åringen nå hjelp fra hjemmesykepleieren to ganger daglig. Hun er fornøyd med å være gjennom det verste.

–Nå som jeg endelig er tilbake i leilighetene så trimmer jeg fingrene med litt pianospilling. Det er god koordinasjonstrening og hjernetrim. Å ta med pianoet var noe døtrene mine insisterte på da jeg flyttet inn her. Det måtte fire mann til for å løfte det opp i leiligheten, sier Vera.

–To ganger per dag får jeg også hjelp av hjemmesykepleien. Man har jo blitt litt mer avhengig av hjelp nå i forhold til før ulykken. Selv om det er mange ansikter innom, så virker det som at de har et godt system for å kjenne pasientene sine. Du føler at de kjenner deg, når de kommer innom, avslutter Vera.

Et halvt år etter at jeg pensjonerte meg kom legen med dødsdommen -En tøff beskjed å få

/i

– Jeg kommer nok aldri tilbake dit jeg var. Likevel må man velge å se det positive i det man har. Jeg har nok verdens beste kone, hun støtter meg i tykt og tynt.

Lang karriere i møbelindustrien

Svein Roar Røraas har arbeidet i møbelindustrien helt siden han var under 20 år gammel. Mesteparten av den tiden tilbrakte han hos Møbeldesign i Kongsberg sentrum.


–Jeg tror jeg hadde førerkort da jeg begynte å arbeide der. Det var i hvert fall ikke lenge etter at jeg fylte 18 at jeg startet der sammen med Birger Nestvang. De første årene tilbrakte jeg som selger i møbelavdelingen, senere jobbet jeg tettere opp mot bedriftsmarkedet, erindrer Røraas.

–Jeg møblerte jo Skinnarberga helsehus. Møblene står der enda. Det har jeg fått erfart nå som jeg selv tilbringer en god del tid der oppe.

Svein Roar Røraas

Fikk påvist Leukemi

Bare et halvår etter at han pensjonerte seg fra jobben i Møbeldesign fikk Svein Roar dødsdommen fra legen.

–Legen sa til meg at dette var den aller verste beskjeden han kunne gi. Jeg hadde Leukemi og kun kort tid igjen å leve. Det var en utrolig tøff og krevende beskjed å få, samtidig er det jo lite man kan gjøre med det. Du legger hele din skjebne i andres hender og håper på det beste, forteller Røraas rørt.

–

–

–Det bar rett inn til Rikshospitalet for stamcellebehandling. Det er noe vi husker godt. Dagen da behandlingen begynte var nemlig bursdagen min. Sykepleieren hadde med seg to norske flagg til meg, ett fordi jeg hadde bursdag og ett fordi jeg skulle få nytt liv. Vi var heldige som fant en donor som passet.

–Det er litt av et apparat som settes i sving i helsevesenet i slike behandlinger. Det er nesten beundringsverdig hvor langt de strekker seg for å hjelpe akkurat deg.

Svein Roar og Marit nyter utstiken fra terrassen hjemme i Tituten på Madsebakken.

Får hjelp utenfra

Svein Roar var heldig. Kreften ble borte og han ble erklært frisk. Prøvelsene var dessverre ikke over, kort tid etterpå fikk han hjerneblødning. Dette har gjort at ekteparet i dag er avhengig av hjelp fra hjemmesykepleien.

–For meg er det viktig at Marit først og fremst får lov til å være kona mi. Selv om hun hjelper til med utrolig mye, så hadde det ikke gått uten hjelpen vi får fra hjemmesykepleien. Jeg er heldig, jeg har nok verdens beste kone, forteller Svein.

Hjerneblødningen har gjort at Svein Roar i dag er avhengig av en rekke hjelpemidler i hjemmet. Her har han tilgang til elektrisk justerbar godstol, rullator og rullestol når han har behov for det.

Ser det positive

Svein Roar velger å se det positive i situasjonen. Både med tanke på hans reduserte helsetilstand og på hjelpen han får av Kongsberg kommune.

–Det nytter ikke å klage bare for å klage! Jeg kommer nok aldri tilbake der jeg var, det er helt sikkert. Likevel er man nødt til å være positiv, både med tanke på egen tilstand og ikke minst hjelpen jeg får fra hjemmesykepleien i kommunen.

–Jeg har ikke et vondt ord å si om hjelpen vi får. De er jo helt utrolige, de er alltid blide og fornøyde når de kommer for å hjelpe meg opp av senga om morgenen. Dersom Marit trenger ekstra hjelp, så står de parat til å hjelpe. Et helt fantastisk system av folk, avslutter Røraas.

-Hjemme kan jeg synge så høyt jeg bare vil

/i

Hjemme i huset på Madsebakken kan Jonn Willy Evensen synge så høyt han bare ønsker. At han fortsatt kan bo hjemme sammen med Eli er mye takket være hjelpen de får av Hjemmesykepleien.

–Det er nok klassisk musikk jeg liker aller best. Musikk fra barokkens tidsalder, særlig Händel og Bach, er blant favorittene mine, forteller Evensen entusiastisk.

Innholdsrikt liv

Selv om Jonn Willy og Eli nyter livets glade dager, har det ikke alltid vært en dans på roser. Jon Williy har siden oppveksten vært plaget av migrene, før han for noen år siden også fikk påvist benmargskreft.

–Jeg startet arbeidskarrieren som kontorarbeider, eller papirflytter som jeg kaller det, ved Mjøndalen Cellulose. Før jeg senere arbeideet ved Modum kommunale E-verk, der jeg var frem til jeg måtte gå av litt for tidlig i 1990. Det var plagene mine med migrene som tok meg rett og slett, forteller Jon Willy.

– Det er en flott gjeng som kommer hjem til meg for å hjelpe til med det daglige stellet.

Jonn Willy Evensen

–Da jeg fikk påvist benmargskreft for noen år siden ble jeg mer avhengig hjelp utenfra. Det er en flott gjeng som kommer hjem til meg for å hjelpe til med det daglige stellet, tross alt er vi jo heldige som bor i et land der du blir tatt såpass godt vare på, utdyper Jon Willy.

Kan fortsatt bo hjemme

Nede i kjelleren har han et eget rom der han synger og hører på musikk. Radioen er låst til NRK Klassisk. Hjelpen de får av hjemmesykepleierne er med på å bidra på at Jonn Willy fortsatt kan bo hjemme.

–Stemmen min er ikke like dyp som den engang var. Jeg sliter litt med bassen, rett og slett. Likevel er det utrolig moro å fortsatt prøve seg. Det er den gode hjelpen fra hjemmesykepleierne i kommunen som gjør at jeg fortsatt har muligheten til å bo hjemme.

–Da jeg var innlagt på Skinnarberga fikk jeg ikke sunget, du kan jo ikke synge rundt i gangene der, det passer seg jo ikke alltids. Men her hjemme kan jeg holde på. Helt til kona ber meg være stille, fortsetter Jonn Willy med et smil.

– Stemmen min er ikke like dyp som den engang var.

Jonn Willy Evensen

–Hjemme trives vi aller best. Her kan jeg nyte søndagsmiddagene til min kone Eli. Det også langt lettere å ta i mot besøk fra familie og kjente. Det er rart med det, borte bra, men hjemme best, avslutter Evensen.

Fikk mer fritid med lengre vakter

/i

Hjelpepleier Liv Ragnhild Ovenstad ved hjemmetjenesten i Hvittingfoss gikk i mange år med stillingsbrøker på 70 til 80 prosent, til tross for at hun ønsket å jobbe fulltid. Etter at hun fikk økt stillingsbrøken til 100 prosent føler hun på mer fritid og mindre jag etter å fylle stillingen med ekstravakter.

─ For meg var det utrolig deilig å endelig få utvidet stillingen. Selv om jeg i dag arbeider lengre vakter når jeg først er på jobb, gir det meg også tilsvarende lengre friperioder når jeg ikke er på jobb. Jeg får nå muligheten til å benytte fritiden min langt bedre enn tidligere. Jeg kan dra på storbyferie, harrytur eller bare være hjemme og bruke tiden min der, forteller Ovenstad.

Beboer Leif Thorsnes forteller at han trives godt ved Hvittingfoss bo- og behandlingssenter.

─ Jeg opplever en trygghet ved å bo her. Jeg blir godt tatt vare på og trives godt sammen med de som arbeider her, mener Thorsnes. 

Heltidsprosjektet

Hjemmetjenesten i Hvittingfoss er blant de første i Kongsberg kommune til å sette heltidskultur ut i praksis ved å kombinere lange og korte vakter. Med innføring av kalenderplan arbeider de ansatte lengre vakter, og mange i større stillinger sammenliknet med tidligere. Målet er å øke kvaliteten på tjenestene, redusere sykefraværet og samtidig øke tilfredsheten og trivselen blant de ansatte.

Les mer om Kongsberg som heltidskommune.

Liv Ragnhild blir med Lise i bilen på vei opp til nok en pasient rett utenfor Hvittingfoss sentrum. Praten går lett, om utenlandsturer, om pasienter og om hvilken drink de skal lage seg når de har fri i helgen.

Ble inkludert i prosessen

Sykepleier Lise Herbjørnrød arbeider nå i en stilling på 75 prosent, og er fornøyd med overgangen til kalenderplan. Hun forteller at det er kjempedeilig med de lange friperiodene og at det nesten føles som om hun har ferie to ganger i måneden.

– Når man endrer måten det bemannes på er det viktig at de ansatte blir inkludert i prosessen.

Lise Herbjørnrød, sykepleier.

─ Når man skal endre måten det bemannes på er det veldig viktig at de ansatte inkluderes gjennom hele prosessen. Vi ble sett, hørt og lyttet til under innføringen av kalenderplan. Det er viktig at alle spiller på lag og at man ikke blir overkjørt ovenfra og ned under en slik prosess, forteller Lise.

─ Med overgangen til nye og lengre vakter var det viktig for meg å ta utgangspunkt i at jeg skulle jobbe hver fjerde helg. Enkelte andre steder i sektoren er man plaget med «ufrivillige deltidsstillinger» for de som ønsker å arbeide mer. Hos oss er det ikke slik etter at vi gikk over til kalenderplan, mener Lise.

Les mer om heltidsprosjekte ved Hvittingfoss hjemmetjeneste.

Gir bedre kvalitet for brukerne

Kjersti Hagen er nyutdannet sykepleier og støtter opp om innføringen av kalenderplan. Hun mener innføringen allerede har flere positive sider ved seg.

─ Selv om jeg er nyutdannet og mangler erfaringen til de som har arbeidet her lenge, ser jeg allerede positive sider ved innføringen av kalenderplan. Ved å arbeide langvakter får vi bedre muligheter til å følge opp en bestemt pasient gjennom hele dagen. Det gir forutsigbarhet for brukerne og færre beskjeder som skal viderebringes til neste vakt. Vi ser også at det er enklere å legge til rette for at vi som er sykepleiere får tatt oss av de sykepleiefaglige oppgavene i løpet av arbeidsdagen, erfarer Kjersti.

– Det gir forutsigbarhet for brukerne og færre beskjeder som skal viderebringes til neste vakt.

Kjersti Hagen, sykepleier.

Dette er heltidsprosjektet

Målet for heltidsprosjektet er å øke kvaliteten på tjenestene, redusere sykefraværet og samtidig øke tilfredsheten og trivselen blant de ansatte. Heltidskultur settes ut i praksis ved å kombinere både lange og korte vakter. I tillegg innføres kalenderplan der de ansatte er med på å planlegge utformingen av arbeidsåret. Kalenderplanen baseres på den enkelte arbeidstakers ønsker og behov.

Helgevaktene kan være en utfordring

/i

Hvittingfoss hjemmetjeneste satte i gang med kalenderplan og langvakter 6. januar 2020, som en del av prosjektet Heltidskultur i Kongsberg kommune.

Sykepleier Danuta Kusztelak og helsefagarbeider Valentina Krivokapic trives godt i jobben ved Tislegård bo- og behandlingssenter. De opplever likevel at helgevaktene kan by på utfordringer preget av høyt stressnivå og lite kontinuitet. Derfor ser de begge frem til å begynne i ordningen med lange vakter.

Har gruet seg til helgevaktene

Danuta forteller om store utfordringer, høyt stressnivå og en stor andel tilkallingsvikarer i helgevaktene.

─ Selv om tilkallingsvikarene er både dyktige og flinke i jobben de gjør, blir det likevel redusert effektivitet og flyt når andelen tilkallingsvikarer er så stor som i helgene. Enkelte ganger har jeg gått og gruet meg i forkant av helgevaktene. Flere av våre beboere er diagnostisert med demens, noen har til og med redusert eller ingen taleevne. Derfor er det viktig med ansatte som kjenner beboerne og kan lese kroppspråket for å ha størst mulig kontinuitet og forutsigbarhet også i helgene, erfarer Danuta.

Les hvordan de ansatte i Hvittingfoss opplever endringene.

– Jeg kan nesten ikke vente med å gå i gang med lengre vakter!

Danuta Kusztelak, sykepleier.

─ Jeg kan nesten ikke vente med å gå i gang med lengre vakter. Jeg mener det vil redusere tidspresset og at vi kan arbeide med litt lavere skuldre når vi først er på jobb. Ikke minst vil vi få større trygghet ved å være flere som kjenner hverandre på jobb, forteller sykepleieren.

Les hvorfor de ansatte ved Hvittingfoss hjemmetjeneste er fornøyd med å jobbe langvakter og følge kalenderplan.

Er i startgropa

Avdelingsleder Panu Pernu ved Tislegård bo- og behandlingssenter forteller at de foreløpig er i startgropa med innføringen av langvakter. Av 45 aktuelle turnusansatte er det i dag 17 som har sagt seg villige til å forsøke ordningen med lengre vakter. Panu forteller også at det er svært viktig at de ansatte blir lyttet til og inkludert i slike prosesser.

─ At vi nå er i startgropa på dette er utrolig spennende. Dette er noe jeg som avdelingsleder aldri ville klart å gjennomføre på egenhånd. At engasjementet smitter over på de ansatte er helt avgjørende for å lykkes. Vi ser at snøballen har begynt å rulle, forteller Panu.

– At engasjementet smitter over på de ansatte er helt avgjørende for å lykkes.

Panu Pernu, avdelingsleder.

─ På post C hos oss er det totalt ni beboere. I løpet av en uke har disse beboerne møtt 20 forskjellige ansatte med dagens ordning. Seks faste ansatte, fire fra andre poster og ti tilkallingsvikarer. Ved å gå over til en langvaktturnus vil vi kunne redusere antall ansatte beboerne er i kontakt med og antall overganger i forbindelse med vaktskifter. Dette vil skape større kontinuitet og trygghet både for beboerne og de ansatte, forteller Panu.

Var skeptisk i begynnelsen

Helsefagarbeider og plasstillitsvalgt i fagforbundet Valentina Krivokapic forteller om utfordrende atferd og at dagene kan bli både tøffe og slitsomme når man arbeider med beboere med alvorlig grad av demens.

─ At enkelte dager er tøffe var en av årsakene til at jeg var svært skeptisk til langvakter. Som tillitsvalgt fikk jeg muligheten til å delta på samlinger der vi fikk mye informasjon og opplæring om prosjektet. Forskningen er jo tydelig på at ansatte som går langvakter, med tilhørende lengre friperioder, er mindre slitne både fysisk og psykisk sammenliknet med ansatte i vanlig todelt turnus, forteller Valentina.

─ Med nåværende turnus er det særlig helgene som er utfordringen hos oss. For å få til en endring må man være villig til å endre på noe. Endringen skjer ikke av seg selv, forteller Valentina.

– For å få til en endring må man være villig til å endre på noe. Endringen skjer ikke av seg selv.

Valentina Krivokapic, helsefagarbeider.

Dette er heltidsprosjektet

Målet for heltidsprosjektet er å øke kvaliteten på tjenestene, redusere sykefraværet og samtidig øke tilfredsheten og trivselen blant de ansatte. Heltidskultur settes ut i praksis ved å kombinere både lange og korte vakter. I tillegg innføres kalenderplan der de ansatte er med på å planlegge utformingen av arbeidsåret. Kalenderplanen baseres på den enkelte arbeidstakers ønsker og behov.

Else Marie Klever ved Hvittingfoss hjemmetjeneste

Ny arbeidsmåte gir fornøyde ansatte og brukere

/i

Hvittingfoss hjemmetjeneste satte i gang med kalenderplan og langvakter 6. januar 2020, som en del av prosjektet Heltidskultur i Kongsberg kommune.

Avdelingsleder Else Marie Klever og resten av de ansatte ved Hvittingfoss hjemmetjeneste hadde kun 10 uker på seg til å planlegge den nye måten å organisere arbeidet, på grunn av korte tidsfrister. En så kort prosess har sine utfordringer, men de ansatte i hjemmetjenesten er godt fornøyd med resultatet.

– Jeg vil anbefale andre enheter å bruke litt mer tid på dette, men det er godt å være i gang! Vi ser allerede nå at langvakter er fordelaktig både for den ansatte og for pasienten, sier Else Marie.


BEDRE FLYT OG MINDRE STRESS

Langvaktene ved hjemmetjenesten i Hvittingfoss er nå på 12 og 12 ½ time, men de ser for seg å øke lengden på vaktene til 14 og 14 ½ timer etter hvert.

– Det er 22 ansatte her, og blant disse jobber 20 langvakter. Alle arbeider nå etter kalenderplan, der man planlegger hele arbeidsåret i forkant, forteller avdelingsleder Else Marie Klever.

Les hvordan de ansatte i Hvittingfoss opplever endringene.


Verneombud Jenny Horntvedt og leder Else Marie Klever
Verneombud Jenny Horntvedt og leder Else Marie Klever


─ VI SER ALLEREDE NÅ AT LANGVAKTER ER FORDELAKTIG BÅDE FOR DEN ANSATTE OG FOR PASIENTEN.

Hun påpeker at det for mange er vanskelig å vite hvordan det kjennes på kroppen å jobbe langvakter, dersom de ikke har prøvd det. Det ble viktig at de som ønsket det skulle få prøve å jobbe lengre økter, og samtidig få en returmulighet dersom de ikke trivdes med det. Hun forteller om ansatte som er godt fornøyd så langt.

Verneombud Jenny Horntvedt har vært involvert i planleggingsprosessen.

– Jeg opplever selv at jeg får roligere og mindre stressende vakter nå som jeg jobber langvakter på 12 ½ timer. Det blir en bedre flyt og ikke så mye som skal rekkes i løpet av kort tid.

Else Marie Klever, avdelingsleder.


BRUKERNE ER FORNØYD

De to ved Hvittingfoss hjemmetjeneste kan fortelle at brukerne av tjenestene deres stort sett er veldig fornøyd med den nye ordningen.

– Nå som mange jobber vakter som varer fra klokka 7.30 til 20.30 opplever mange av pasientene å møte samme kjente fjes både morgen og kveld, forklarer Jenny.

– Tidligere hadde vi gjerne ti ulike ansatte på tolv ulike besøk til samme bruker. Det betyr mange ulike personer å forholde seg til for brukeren. Med bruk av langvakter har dette tallet blitt mye lavere, forteller Else Marie.

Langvakter gir med andre ord økt kontinuitet for den som mottar tjenestene til hjemmetjenesten i Hvittingfoss. Dette betyr økt kvalitet i tjenestene som tilbys.


ØKT STILLINGSPROSENT MED LANGVAKTER OG KALENDERPLAN

– Ikke alle ønsker å jobbe heltid, men jeg tror mange flere vil erfare at det lar seg gjøre nå som de jobber lengre vakter, sier Else Marie.

Den nye ordningen med kalenderplan og langvakter gir mange fridager etter hverandre. Kroppen får mulighet til å hente seg inn og de ansatte vil oppleve å få mer fritid. Ved Hvittingfoss hjemmetjeneste er det allerede nå flere som har økt stillingsprosenten sin.

– Kongsberg kommune har som mål å få flere i heltidsstillinger. Dette er også vårt mål, påpeker Else Marie.

Else Marie ser at nyutdannede i stor grad ønsker å arbeide heltid. Dette har en sammenheng med økonomisk trygghet og økt mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet for den som jobber heltid. Innføringen av langvakter er en måte å kunne imøtekomme dette ønsket på.

ET LEDERANSVAR Å FÅ MED SEG DE ANSATTE

Klever understreker at det er opp til lederen å få med seg sine ansatte, motivere og vise løsninger som gir dem mulighet til å jobbe heltid.


– Hva gjør hver enkelt leder for at flere av de ansatte skal kunne jobbe heltid? Det spørsmålet tror jeg det er viktig å stille, sier Klever

Ved Hvittingfoss hjemmetjeneste var både ansatte og leder positive til kalenderplan, og dette var en forutsetning for å igangsette det hele.

Medbestemmelsesretten er et viktig prinsipp i kalenderplanen. De ansatte skal selv kunne sette opp planen for hele året, og få sine ønsker oppfylt så langt det lar seg gjøre. At arbeidstiden planlegges for et helt år framover gir den ansatte forutsigbarhet og muligheten til å planlegge fritiden sin på en god måte.

– Det er opp til hver enkelt leder å finne en måte å organisere arbeidet på, som gir ansatte muligheten til å jobbe heltid og som gir økt kvalitet på tjenestene. Det er ingen garanti for at det som fungerer her kan kopieres til andre steder, men jeg håper vi kan være en inspirasjon når andre skal finne sin vei, avslutter Else Marie.

Dette er heltidsprosjektet

Målet for heltidsprosjektet er å øke kvaliteten på tjenestene, redusere sykefraværet og samtidig øke tilfredsheten og trivselen blant de ansatte. Heltidskultur settes ut i praksis ved å kombinere både lange og korte vakter. I tillegg innføres kalenderplan der de ansatte er med på å planlegge utformingen av arbeidsåret. Kalenderplanen baseres på den enkelte arbeidstakers ønsker og behov.